Søkeresultater

Inntil 23 millioner til forskning på fattigdom, ulikhet og utvikling Relevante planer ... vitenskapelig kvalitet.  Vi får nye porteføljer fra 1. januar 2024. Temaområdene i utlysningene våre gjenspeiler

Fagevaluering av biovitenskap har pågått siden 2022 og 14. mars 2024 ble den nasjonale rapporten fra evalueringen lansert. Hovedmålet med fagevalueringen er å vurdere kvaliteten på norsk biovitenskapelig forskning, rammebetingelsene for forskningen og forskningens relevans for sentrale samfunnsområder.

At forskningen bygger på internasjonalt samarbeid er derfor en selvfølge, men dette samarbeidet kommer ikke av seg selv. Det er ambisiøs satsing og store strukturer som ligger til grunn, og Norge er en aktiv deltaker på mange internasjonale arenaer.

Norge har alt å tape på å ikke ta i bruk kunstig intelligens (KI). Forskning på KI vil komme næringslivet og samfunnet til nytte. Teknologien vil påvirke alt fra legebesøket, medisinsk diagnostikk og behandling til hvordan vi forflytter oss i hverdagen, møter klimaendringene, utvikler en sirkulær økonomi og til hvordan vi former et demokratisk og bærekraftig samfunn. Vi kan lykkes dersom vi gjør det riktig.

EUs niende rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa, starter opp 1. januar 2021 med et foreslått totalbudsjett på 94 milliarder euro. Det er en økning på 19 milliarder euro sammenlignet med budsjettet for Horisont 2020, som er på 75 milliarder euro.

Har du fått støtte fra oss til et prosjekt? Plan for utbetalinger er beskrevet i kontrakten eller i tilskuddsbrevet fra oss. Her finner du de viktigste forutsetningene våre for utbetalinger og oversikt over planlagte automatiske utbetalinger.

I denne artikkelen omtaler vi mangfold i akademia. Vi ser først på universitetene, og deretter på instituttsektoren. Teksten er basert på Mangfoldstatistikken.