Banebrytende muliggjørende teknologier

Formålet med utlysningen er å finansiere forskning på banebrytende teknologier med potensial for disruptive endringer. Prosjektene skal på sikt bidra til økt innovasjonstakt og verdiskaping for norsk næringsliv og samfunn.

OECD fremhever syntetisk biologi, nevroteknologi, kvanteteknologi og jordobservasjon fra rommet som spesielt viktige, mens NATOs oversikt Emerging and disruptive technologies også inkluderer materialer, KI og autonome systemer. I tillegg til definerer EU kritiske teknologier, dvs. teknologier som vurderes som særlig strategisk viktige for nasjonal sikkerhet og konkurransekraft. Disse er alle til dels overlappende, men gir et bilde av hvilke teknologier som faller inn under begrepet banebrytende og kan inngå i prosjektene vi finansierer.

Prosjektene skal enten

• ha en idé som kan føre til vitenskapelige gjennombrudd i teknologisk utvikling og/eller
• ha en idé som fører til gjennombrudd i en sektor og/eller
• ha en idé som peker mot en helt ny løsning eller anvendelse som ikke finnes i dag og som vil bidra positivt til samfunnet.

Prosjektene skal utføres i tråd med retningslinjer for ansvarlig forskning og innovasjon. Denne tilnærmingen oppfordrer til å bygge inn metoder og prosesser for å vurdere fire viktige dimensjoner knytte til forsking og innovasjon: Se fremover, invitér med, tenk gjennom og jobb sammen. Se mer om hvordan dette kan gjøres på veiledningssiden.

Det er lov å sende inn flere søknader, men Forskningsrådet vil ikke finansiere mer enn én søknad fra samme prosjektleder i denne utlysningen.

Bedrifter kan ikke delta som samarbeidspartnere i søknaden, men i løpet av prosjektperioden skal prosjektet på hensiktsmessig måte involvere næringsliv eller offentlig sektor for å koble resultater og brukere videre mot anvendelser. Dette kan for eksempel skje gjennom å etablere en rådgivende gruppe eller gjennom FoU-samarbeid.

• Vi forventer at prosjekter av denne typen vil ha høy risiko, så dette vil ikke bli ansett som negativt i søknadsvurderingen.
• Vi ønsker at også yngre forskere skal kunne være med i banebrytende prosjekter, så ansiennitet vil ikke tillegges avgjørende betydning.

Ved karakterlikhet blir det gjennomføres loddtrekning.

Denne utlysningen er etablert for å gi rom for prosjekter som faller utenfor mer etablerte finansieringsløp, men som kan ha stor betydning på lengre sikt. Utlysningen skal bidra til å mobilisere prosjektteam som ønsker å utforske banebrytende teknologiske retninger, også der utfall, anvendelser og samfunnsmessige konsekvenser ennå ikke er fullt ut avklart.

Vi ønsker at søker er bevisst på sammensetning av team, størrelse og partnerne som forutsetninger for å nå gjennombrudd med disruptivt potensiale. Mer om dette kan f.eks leses i artikkelen Large teams develop and small teams disrupt science and technology

Prosjektansvarlig organisasjon må være en godkjent norsk forskningsorganisasjon. Dere finner oversikt over godkjente forskningsorganisasjoner her.

Forskningsorganisasjonen som står som prosjektansvarlig i søknadsskjemaet må ha godkjent at søknaden sendes inn.

Dersom søknaden er et samarbeid mellom flere organisasjoner, sender den prosjektansvarlige organisasjonen inn søknaden på vegne av alle samarbeidspartnere.

Vi stiller ingen formelle krav til prosjektleders kompetanse, men prosjektleders egnethet til å lede prosjektet vil bli vurdert

Vi stiller ikke krav om samarbeid i denne utlysningen. Hvis dere skal ha med samarbeidspartnere gjelder følgende:

• Det er bare godkjente norske forskningsorganisasjoner (se "Hvem kan søke?" over) eller tilsvarende forskningsorganisasjoner i andre land som kan være samarbeidspartnere og motta støtte gjennom denne utlysningen.
• Andre organisasjonstyper, inkludert bedrifter og andre foretak, kan ikke være samarbeidspartnere.
• Alle samarbeidspartnere skal inngå samarbeidsavtale med prosjektansvarlig hvis dere får tildeling fra Forskningsrådet.

Les mer om samarbeidspartnere.

Dere kan ikke ha FoU-leverandører i prosjektet.

Utenlandske organisasjoner tilsvarende norske forskningsorganisasjoner kan motta støtte. Andre utenlandske organisasjoner kan ikke være med i prosjektet.

Les om samarbeid med organisasjoner i utlandet.

Prosjektansvarlig eller samarbeidspartnere kan engasjere underleverandører til å levere tjenester og bidra til gjennomføring av enkelte oppgaver i prosjektet. Underleverandører kan ikke gis rettigheter til prosjektresultater.

Organisasjoner som er underlagt regelverket for offentlige anskaffelser, må på vanlig måte gjennomføre valg av underleverandør i tråd med dette regelverket.

Les med om bruk av underleverandører.

Dersom doktorgrads- og postdoktorstipendiater inngår i prosjektet og det foreligger konkrete planer om utenlandsopphold for disse, kan dette inngå i søknaden. Vi har også en egen utlysning for støtte til utenlandsopphold for doktorgrads- og postdoktorstipendiater. Her kan prosjektleder søke om støtte til utenlandsopphold for stipendiater som inngår i prosjektet, i løpet av prosjektperioden.

Dersom dere har konkrete planer for gjesteforskeropphold eller utenlandsopphold for forskere i prosjektet, kan dette inngå i søknaden. Reglene for slike opphold og informasjon om satser finner dere på siden om arbeidspakker og budsjett under avsnittet Andre prosjektkostnader.

Vi kan gi støtte på 4-8 millioner kroner per prosjekt i denne utlysningen.

Vi tildeler ikke statsstøtte gjennom denne utlysningen. Dette innebærer at finansieringen kun skal gå til den ikke-økonomiske aktiviteten deres. Vi forutsetter at nødvendig regnskapsmessig skille er på plass. Våre forutsetninger for tildeling og utbetaling av støtte for første år, og eventuelle tilsagn og utbetalinger for etterfølgende år, finner dere i våre generelle vilkår for FoU-prosjekter på denne informasjonssiden.

Våre forutsetninger for tildeling og utbetaling av støtte finner dere i våre generelle vilkår for tilskudd til FoU-prosjekter (lenke kommer).

Forskningsrådet stiller krav om høy forskningsetisk standard i prosjektene vi finansierer. Dere skal gi en kort beskrivelse av hvordan etiske problemstillinger vil bli håndtert, for å vise panelet at dere har en hensiktsmessig plan for dette.

Ansvaret for at den forskningsetiske standarden følges, ligger hos den enkelte forsker og forskningsorganisasjon (jf. forskningsetisk lov). Panelets vurdering og Forskningsrådets vedtak om tildeling innebærer ingen forskningsetisk godkjenning.

For mer informasjon, se nettsiden Forskningsrådets forskningsetiske krav.

Dersom dere får innvilget søknaden, må dere være klar over følgende:

• Prosjektleder og prosjektansvarlig skal ha vurdert og håndtert hensynet til forskningssikkerhet i prosjektet. Forskningssikkerhet handler om risiko knyttet til uønsket overføring av kunnskap og teknologi, påvirkning på forskning og innovasjon eller brudd på forskningsetikk/-integritet hvor kunnskap og teknologi brukes til å underminere sentrale samfunnsverdier.
• Tilskuddsmottakere i forskningsorganisasjoner og offentlig sektor (prosjektansvarlige og samarbeidspartnere) ha handlingsplaner for likestilling (GEP) tilgjengelig på sine nettsider. Kravet gjelder ikke for privat næringsliv, interesseorganisasjoner eller frivillig sektor.
• Forskningsrådet stiller krav om full og umiddelbar åpen tilgang (open access) for vitenskapelige artikler, se Plan S - åpen tilgang til publikasjoner.
• For alle prosjekter som håndterer data, skal prosjektansvarlig utarbeide en datahåndteringsplan i forbindelse med revidert søknad. Her finner dere mer informasjon om krav til datahåndteringsplaner i prosjekter som får finansiering fra oss.
• For medisinske og helsefaglige studier som involverer mennesker, stiller Forskningsrådet særskilte krav og retningslinjer om prospektiv registrering av studier og offentliggjøring av resultater.

Søker kan forvente svar på søknaden medio desember 2026.