Forskning på effekter av tiltak for økt kvalitet i barnehage, skole og videregående opplæring

Formålet med utlysningen er å fremme forskningssamarbeid mellom norske forskningsmiljøer og relevante samfunns- og næringsaktører for å utvikle ny kunnskap og bygge forskningskompetanse som er nødvendig for å møte viktige samfunnsutfordringer.

Prosjektene skal frembringe forskningsbasert kunnskap om effekter av tiltak som iverksettes for å øke kvaliteten i barnehage, grunnopplæring og videregående opplæring. Prosjektene skal ha et tett samarbeid mellom forskere og lokale barnehage- eller skoleeiere som sammen skal prøve ut og evaluere effekten av et eller flere tiltak.

Prosjektene skal måle effekten av tiltak ved bruk av randomiserte, kontrollerte studier eller kvasi-eksperimentelt design. Videre er det sentralt at prosjektene:

• gir kunnskap gjennom en implementerings- og prosessevaluering som forklarer hvorfor, eller hvorfor ikke, et tiltak har effekt 
• gir kunnskap om hvordan tiltaket/tiltakene skal forankres og implementeres i praksis 
• beskriver kostnadseffektiviteten av tiltaket/tiltakene
• har en tydelig formidlingsplan rettet mot profesjonsutøvere og for politikkutvikling.

Prosjektene må bidra med ny kunnskap innenfor eller på tvers av følgende temaområder:

• Undervisning og læring. Temaet omhandler kunnskap om undervisning og hvordan ulike barn og unge lærer og utvikler seg i forskjellige kontekster i møte med framtiden og nye utfordringer. 
• Kompetanseutvikling og yrkesutøvelse. Temaet omhandler kunnskapsbasert praksis og profesjonsutøvelse i opplærings- og utdanningsinstitusjoner og utviklingen av verktøy, systemer eller modeller som kan fremme kvalitet i praksisutøvelse. 
• Styring, ledelse og organisering. Temaet omhandler hvordan styring og ledelse på og mellom ulike nivå bidrar inn i kvalitets- og utviklingsarbeidet.

Utlysningen er forankret i porteføljeplanen for velferd og utdanning og skal bidra til å nå planens mål og prioriteringer. Forskningen skal være relevant for norske forhold, men kan inkludere internasjonale perspektiver der det er hensiktsmessig. Kjønns- og mangfoldsperspektiver i forskningen kan også være relevant.

For at søknadene skal være aktuelle for tildeling, må søknadene ha høye karakterer fra ekspertpanelet, og være relevant for minst ett av temaområdene omtalt under «tema for utlysningen». I sin innstilling til porteføljestyret vil administrasjonen prioritere prosjekter som:

• samarbeider med minst to norske samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner, hvorav minst én må være barnehage- eller skoleeier.
• samarbeider med minst én annen norsk forskningsorganisasjon.
• aktivt samarbeid med forskere eller forskningsmiljøer i utlandet.

Vi vil prioritere følgende i innstillingen til porteføljestyret:

• prosjekter som sikrer en balansert fordeling på de utlyste utdanningsnivåene
• prosjekter som sikrer en balansert fordeling både mellom og innenfor utlysningens tematiske hovedområder

Vi har også andre utlysninger som kan være aktuelle for søknader om utdanning og kompetanse. Dette inkluderer utlysninger om:

• demokrati og medvirkning, se også utlysningen Demokrati som styringsform og levesett
• den samiske befolkningen og nasjonale minoriteter, se også utlysningen Oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport
• inkludering av barn og unge, se utlysningen Forskning for barn og unges deltakelse og trygghet

Vi lyser ut midler til prosjekter som skal forske på tiltak som kan øke kvaliteten i barnehage, skole eller videregående opplæring.

Prosjektene skal ha et tett samarbeid mellom forskere og lokale barnehage- eller skoleeiere som sammen skal prøve ut og evaluere effekten av et eller flere tiltak. I søknaden må det være klart definert hva innholdet i tiltaket er, hvem målgruppen er, hva som skal måles, og hvordan tiltaket forankres og implementeres før det prøves ut.

Bakgrunnen for utlysningen er Regjeringens kompetansestrategi som er beskrevet i Meld. St. 21 (2016–2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen.

Prosjektansvarlig organisasjon må være en godkjent norsk forskningsorganisasjon. Dere finner oversikt over godkjente forskningsorganisasjoner her.

Forskningsorganisasjonen som står som prosjektansvarlig i søknadsskjemaet må ha godkjent at søknaden sendes inn.

Prosjektansvarlig organisasjon sender inn søknaden på vegne av alle samarbeidspartnere.

Vi stiller ingen formelle krav til prosjektleders kompetanse, men prosjektleders faglige kompetanse og egnethet til å gjennomføre prosjektet vil bli vurdert av fagfeller.

I denne utlysningen stiller vi krav til samarbeid. Dere må ha minst to norske partnere som ikke er FoU-organisasjoner (brukerpartnere), og alle partnerne må ha egne kostnader i prosjektet. Vi vil prioritere søknader

• hvor brukerpartneres kostnader utgjør minst 10,0 % av beløpet dere søker Forskningsrådet. Medvirkningen kan bestå av personal‑ og indirekte kostnader (for eksempel timeinnsats) og/eller andre prosjektkostnader som er nødvendige for å gjennomføre prosjektet. Kostnadene skal føres i prosjektbudsjettet og være gjenfinnbare i samarbeidspartnernes regnskap. Det er mulig for samarbeidspartnere å fullfinansiere egne kostnader uten å søke om støtte fra oss. Slik egenfinansiering teller med i medvirkningskravet
• som har med barnehage/skoleeier som partner

I tillegg gjelder følgende krav:

• Dere skal gjennomføre prosjektet i faktisk samarbeid. Les mer under Artikkel 25: Viktige definisjoner.
• Brukerpartnerne skal være samfunns- eller næringsaktører som bidrar med kompetanse og erfaring, og som sikrer at prosjektet og målsetningene i prosjektet treffer reelle utfordringer i samfunnet og/eller næringslivet.
• Universiteter, høyskoler og institutter som har som hovedoppgave å drive med forskning, kan ikke ha rollen som samfunns- eller næringsaktør.
• Enkeltpersonforetak kan være samarbeidspartner.
• Teknologioverføringskontorer (TTO‑er) og norskregistrerte utenlandske foretak (NUF) teller ikke som påkrevd samarbeidspartner.
• Søknaden skal være strategisk forankret hos alle samarbeidspartnerne.
• Prosjektansvarlig og samarbeidspartnere må være uavhengige av hverandre. Med dette menes at den ene ikke kan ha kontrollerende innflytelse over den andre. Dette gjelder både mellom prosjektansvarlig og samarbeidspartner, og mellom alle samarbeidspartnerne. På samme måte må også underleverandører og prosjektansvarlig/samarbeidspartnerne være uavhengige av hverandre. Med kontrollerende innflytelse mener vi majoritetseierskap eller andre konkrete rettslige eller faktiske forhold som medfører at den ene aktøren kan kontrollere den andre. Les mer om slike avhengighetsforhold her.
• Prosjektet bør ha en styringsgruppe eller referansegruppe hvor samarbeidspartnerne er representert.
• Prosjektet skal ikke være oppdragsforskning.
• Dere skal beskrive hvordan kompetansen som bygges opp i prosjektet kan komme til nytte for større brukergrupper.

Dere skal ikke bruke FoU-leverandører i prosjektet.

Utenlandske organisasjoner tilsvarende norske forskningsorganisasjoner kan være med i prosjektet og motta støtte. Andre utenlandske organisasjoner kan være med i prosjektet, men de kan ikke motta støtte.

Prosjektansvarlig eller samarbeidspartnere kan engasjere underleverandører til å levere tjenester og bidra til å gjennomføre enkelte oppgaver i prosjektet. Underleverandører kan ikke gis rettigheter til prosjektresultater.

Organisasjoner som er underlagt regelverket for offentlige anskaffelser, må på vanlig måte gjennomføre valg av underleverandør i tråd med dette regelverket.

Les med om bruk av underleverandører.

Dersom doktorgrads- og postdoktorstipendiater inngår i prosjektet og det foreligger konkrete planer om utenlandsopphold for disse, kan dette inngå i søknaden. Vi har også en egen utlysning for støtte til utenlandsopphold for doktorgrads- og postdoktorstipendiater. Her kan prosjektleder søke om støtte til utenlandsopphold for stipendiater som inngår i prosjektet, i løpet av prosjektperioden.  

Dersom dere har konkrete planer for gjesteforskeropphold eller utenlandsopphold for forskere i prosjektet, kan dette inngå i søknaden. Reglene for slike opphold og informasjon om satser finner dere på siden om arbeidspakker og budsjett under avsnittet Andre prosjektkostnader. 

Forskningsrådet kan dekke kostnadene knyttet til gjennomføring og iverksettelse av tiltak og evaluering. Det må være samsvar mellom prosjektets omfang, varighet og beløpet dere søker om.

Vi kan gi støtte på 4 – 20 millioner kroner per prosjekt i denne utlysningen.

Følgende forutsetninger gjelder for tildeling av støtte:

• Støtten til forskningsorganisasjonene går til deres ikke-økonomiske aktivitet i form av uavhengig forskning. Den utgjør dermed ikke statsstøtte. Forskningsrådet forutsetter at nødvendig regnskapsmessig skille mellom organisasjons økonomiske og ikke-økonomiske aktivitet er på plass. 
• Utlysningen er meldt som støtteordning til EFTA Surveillance Authority (ESA) og har referanse GBER XX/2026/R&D&I. Om et foretak skal få dekket deler av sine prosjektkostnader som samarbeidspartner i prosjektet, må dette skje i henhold til Gruppeunntaksforordningens art. 25 (Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014). Se Gruppeunntaksforordningen i konsolidert versjon med endringer til og med juni 2023. I tillegg må de generelle vilkårene i forordningens kapittel I være oppfylt. Vilkår og begreper skal tolkes i tråd med korresponderende vilkår og begreper i støttereglene. Ved eventuell motstrid mellom utlysningen og statsstøttereglene, skal sistnevnte ha forrang. Av samme grunn kan også utlysningen bli justert. 
• Støtte kan ikke gis til foretak som ikke har oppfylt krav om tilbakebetaling etter en forutgående beslutning fra ESA/EU-kommisjonsbeslutning der støtten er erklært ulovlig og uforenlig med det indre marked. Støtte kan heller ikke gis til foretak i vanskeligheter i EØS-rettslig forstand. 
• Forskningsrådets forutsetninger for tildeling og utbetaling av støtte er angitt i  Generelle vilkår for FoU-prosjekter. 

Forskningsrådet stiller krav om høy forskningsetisk standard i prosjektene vi finansierer. Dere skal gi en kort beskrivelse av hvordan etiske problemstillinger vil bli håndtert, for å vise panelet at dere har en hensiktsmessig plan for dette.

Ansvaret for at den forskningsetiske standarden følges, ligger hos den enkelte forsker og forskningsorganisasjon (jf. forskningsetisk lov). Panelets vurdering og Forskningsrådets vedtak om tildeling innebærer ingen forskningsetisk godkjenning. 

For mer informasjon, se nettsiden Forskningsrådets forskningsetiske krav.

Dersom dere får innvilget søknaden, må dere være klar over følgende:

• Prosjektleder og prosjektansvarlig skal ha vurdert og håndtert hensynet til forskningssikkerhet i prosjektet. Forskningssikkerhet handler om risiko knyttet til uønsket overføring av kunnskap og teknologi, påvirkning på forskning og innovasjon eller brudd på forskningsetikk/-integritet hvor kunnskap og teknologi brukes til å underminere sentrale samfunnsverdier. 
• Tilskuddsmottakere i forskningsorganisasjoner og offentlig sektor (prosjektansvarlige og samarbeidspartnere) ha handlingsplaner for likestilling (GEP) tilgjengelig på sine nettsider. Kravet gjelder ikke for privat næringsliv, interesseorganisasjoner eller frivillig sektor. 
• Forskningsrådet stiller krav om full og umiddelbar åpen tilgang (open access) for vitenskapelige artikler, se Plan S - åpen tilgang til publikasjoner. 
• For alle prosjekter som håndterer data, skal prosjektansvarlig utarbeide en datahåndteringsplan i forbindelse med revidert søknad. Her finner dere mer informasjon om krav til datahåndteringsplaner i prosjekter som får finansiering fra oss. 
• For medisinske og helsefaglige studier som involverer mennesker, stiller Forskningsrådet særskilte krav og retningslinjer om prospektiv registrering av studier og offentliggjøring av resultater.