Samarbeid for jordbruk og matindustri (FFL/JA)

Formålet med utlysningen er å fremme forskningssamarbeid mellom norske forskningsmiljøer og relevante samfunns- og næringsaktører for å utvikle ny kunnskap og bygge forskningskompetanse som er nødvendig for å møte viktige samfunnsutfordringer i den landbaserte verdikjeden for mat og drikke.

Utlysningen dekker problemstillinger i hele verdikjeden og skal resultere i nyttige og relevante løsninger, i tråd med markedets behov. Samarbeidsprosjektene skal bidra til økt verdiskaping, lønnsomhet og bærekraftig utvikling.

Prosjektene må omhandle minst ett av de fire temaene for utlysningen.

Mat- og forsyningssikkerhet

Verdikjeden for mat og drikke trenger forskning som kan bidra til å nå de nasjonale målene om bedre ressursutnyttelse, økt selvforsyning, styrket forsyningssikkerhet og beredskap. For å nå disse målene er det behov for helhetlige tilnærminger som kan bidra til løsninger på tvers av sektorer.

Klima, miljø og sirkulærøkonomi

I hele verdikjeden for mat og drikke er det nødvendig med forskning som gir økt innsikt i utfordringer, målkonflikter og løsninger med tanke på klima- og miljøutfordringene. Det er behov for nye tiltak som reduserer klimagassutslipp og miljøbelastninger, men som også belyser kostnader, lønnsomhet og tilpasningsmuligheter. Det trengs også økt kunnskap om klimatilpassede produksjons- og forsyningssystemer, og videre utvikling av bærekraftig ressursbruk og sirkulære verdikjeder. Bærekraftig ressursbruk innebærer at god sorts- og avlsutvikling, god dyrevelferd og dyrehelse, samt god jord- og plantehelse blir ivaretatt.

Teknologi og digitalisering

Forskning kan bidra til å oppfylle det store potensialet for digitalisering og bruk av ny teknologi i verdikjeden for mat og drikke, herunder satsing på KI, robotikk, og sensorteknologi. Samtidig etterlyses kunnskap om teknologiens samfunnseffekter. Det trengs forskning som legger til rette for at ny kunnskap kan tas i bruk og bidra til økt konkurransekraft i verdikjeden.

Samfunn og forbruker

Siden matsystemet i stor grad påvirkes av faktorer som samfunnsutvikling, forbrukertrender og politiske føringer, er det det behov for forskning som utforsker samspillet mellom matproduksjon, samfunn, og forbruker. Verdikjeden for mat og drikke skal produsere og foredle trygg og sunn mat, som er tilpasset markedet og forbrukernes behov, og samtidig være økonomisk levedyktig. Forskningen skal bidra til kunnskap som ivaretar disse hensynene og gir et mer robust, konkurransedyktig og bærekraftig matsystem.

De landbrukspolitiske målene

Styrene for forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA) skal tildele midler til prosjekter som støtter opp om de landbrukspolitiske målene i Meld. St. 11 (2016-2017). Søknader må derfor bidra til å nå minst ett av disse målene:

• matsikkerhet og beredskap
• økt verdiskaping gjennom konkurransedyktig råvareproduksjon og næringsmiddelindustri
• bærekraftig landbruk med lavere klimagassutslipp
• landbruk over hele landet

Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri skal anvendes til forskning i den landbruksbaserte verdikjeden fra primærledd til industri- og forbrukerledd. Styrene kan tildele midler til prosjekter der det foreligger et blågrønt samarbeid, men da må landbruksnæringen være betydelig involvert. Det tildeles ikke midler til prosjekter fra sjømat- og havnæringen.

Aktører fra landbruks- og matnæringa må involveres i prosjektet i betydelig grad for å sikre nærings- og samfunnsmessig relevans. Valg av samarbeidsaktører og deres rolle i prosjektet skal begrunnes godt i søknaden.

Fagpanelets vurderinger

I prioriteringen mellom søknader tar styrene utgangspunkt i fagpanelets vurdering.

De landbrukspolitiske målene

Søknaden må svare ut ett av de landbrukspolitiske målene.

Prioriteringer i jordbruksoppgjøret

I tillegg til de landbrukspolitiske målene, vil det også legges vekt på føringer i Prop. 149 S (2024-2025) Jordbruksoppgjøret 2025, herunder:

• økt nasjonal matproduksjon
• kunnskapsutvikling innen klimatilpasning av planteproduksjonen
• teknologiutvikling som kan bidra til økt konkurransekraft for næringsmiddelindustrien

Blågrønt samarbeid

Samarbeid mellom aktører fra havbruksnæringa og jordbruket vil kunne telle positivt, så lenge næringsaktører fra den jordbruksbaserte verdikjeden er betydelig involvert i prosjektet.

Nytteverdi og kunnskapsbehov

Styrene er opptatt av å støtte anvendt forskning som tydelig svarer på utfordringer og kunnskapsbehov langs hele verdikjeden for mat og drikke. Prosjekter som får midler, skal derfor ha klar nytteverdi for i verdikjeden for mat og drikke. Prosjektene må også være tilpasset norske forhold.

Porteføljevurderinger

Prosjekter som får støtte gjennom denne utlysningen, skal bidra til å videreutvikle styrenes prosjektportefølje. Det innebærer at styrene for FFL og JA, i tillegg til å hensynta Forskningsrådets vurderinger av forskningskvalitet, vurderer søknadene opp mot den eksisterende porteføljen.

Prosjektene finansieres blant annet ved innbetaling av forskningsavgift på landbruksprodukter. Styrene tar derfor i sin tildeling av midler hensyn til fordelingen mellom søknader med relevans for de ulike produktgruppene egg, fjørfekjøtt, honning, korn, kjøtt, melk og vegetabiler. Styrenes portefølje skal gjenspeile de finansielle bidragene fra de ulike produktgruppene.

Styrenes portefølje skal også representere hele verdikjeden for mat og drikke.

Tilgjengelig økonomisk ramme

Det tas forbehold om Stortingets bevilgning av FoU-midler over jordbruksavtalen og fremtidige inntekter og bevilgning til Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter. Samlet tildelt beløp kan derfor avvike fra utlyst ramme.

Prosjektansvarlig organisasjon må være en godkjent norsk forskningsorganisasjon. Dere finner oversikt over godkjente forskningsorganisasjoner her.

Forskningsorganisasjonen som står som prosjektansvarlig i søknadsskjemaet må ha godkjent at søknaden sendes inn.

Hvis søknaden er et samarbeid mellom flere organisasjoner, sender prosjektansvarlig inn søknaden på vegne av alle partnerne.

Vi stiller ingen formelle krav til prosjektleders kompetanse, men prosjektleders faglige kompetanse og egnethet til å gjennomføre prosjektet vil bli vurdert av fagfeller.

I denne utlysningen stiller vi krav til samarbeid. Dere må ha minst to norske samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner (brukerpartnere), og alle samarbeidspartnerne må ha egne kostnader i prosjektet. Brukerpartnerne må medvirke med kostnader som totalt tilsvarer minst 10,0 % av beløpet som dere søker oss om til prosjektet. Medvirkningen kan bestå av personal og indirekte kostnader (for eksempel timeinnsats) og/eller andre prosjektkostnader som er nødvendige for å gjennomføre prosjektet. Kostnadene skal føres i prosjektbudsjettet og være gjenfinnbare i samarbeidspartnernes regnskap. Det er mulig for samarbeidspartnere å fullfinansiere egne kostnader uten å søke om støtte fra oss. Slik egenfinansiering teller med i medvirkningskravet.

I tillegg gjelder følgende krav:

• Dere skal gjennomføre prosjektet i faktisk samarbeid. Les mer under Artikkel 25: Viktige definisjoner.
• Brukerpartnerne skal være samfunns- eller næringsaktører som bidrar med kompetanse og erfaring, og som sikrer at prosjektet og målsetningene i prosjektet treffer reelle utfordringer i samfunnet og/eller næringslivet.
• Universiteter, høyskoler og institutter som har som hovedoppgave å drive med forskning, kan ikke ha rollen som samfunns- eller næringsaktør.
• Enkeltpersonforetak kan være samarbeidspartner.
• Teknologioverføringskontorer (TTO er) og norskregistrerte utenlandske foretak (NUF) teller ikke som påkrevd samarbeidspartner.
• Søknaden skal være strategisk forankret hos alle samarbeidspartnerne.
• Prosjektansvarlig og samarbeidspartnere må være uavhengige av hverandre. Med dette menes at den ene ikke kan ha kontrollerende innflytelse over den andre. Dette gjelder både mellom prosjektansvarlig og samarbeidspartner, og mellom alle samarbeidspartnerne. På samme måte må også underleverandører og prosjektansvarlig/samarbeidspartnerne være uavhengige av hverandre. Med kontrollerende innflytelse mener vi majoritetseierskap eller andre konkrete rettslige eller faktiske forhold som medfører at den ene aktøren kan kontrollere den andre. Les mer om slike avhengighetsforhold her.
• Prosjektet bør ha en styringsgruppe eller referansegruppe hvor samarbeidspartnerne er representert.
• Prosjektet skal ikke være oppdragsforskning.
• Dere skal beskrive hvordan kompetansen som bygges opp i prosjektet kan komme til nytte for større brukergrupper.

Dere skal ikke bruke FoU-leverandører i prosjektet.

Utenlandske organisasjoner tilsvarende norske forskningsorganisasjoner kan være med i prosjektet og motta støtte. Andre utenlandske organisasjoner kan være med i prosjektet, men de kan ikke motta støtte.

Les mer om samarbeid med utenlandske organisasjoner.

Prosjektansvarlig eller samarbeidspartnere kan engasjere underleverandører til å levere tjenester og bidra til å gjennomføre enkelte oppgaver i prosjektet. Underleverandører kan ikke gis rettigheter til prosjektresultater.

Organisasjoner som er underlagt regelverket for offentlige anskaffelser, må på vanlig måte gjennomføre valg av underleverandør i tråd med dette regelverket.

Les med om bruk av underleverandører.

Dersom doktorgrads- og postdoktorstipendiater inngår i prosjektet og det foreligger konkrete planer om utenlandsopphold for disse, kan dette inngå i søknaden. Vi har også en egen utlysning for støtte til utenlandsopphold for doktorgrads- og postdoktorstipendiater. Her kan prosjektleder søke om støtte til utenlandsopphold for stipendiater som inngår i prosjektet, i løpet av prosjektperioden.

Dersom dere har konkrete planer for gjesteforskeropphold eller utenlandsopphold for forskere i prosjektet, kan dette inngå i søknaden. Reglene for slike opphold og informasjon om satser finner dere på siden om arbeidspakker og budsjett under avsnittet Andre prosjektkostnader.

Vi kan gi støtte på 1 – 16 millioner kroner per prosjekt i denne utlysningen.

Følgende forutsetninger gjelder for tildeling av støtte:

• Støtten til forskningsorganisasjonene går til deres ikke-økonomiske aktivitet i form av uavhengig forskning. Den utgjør dermed ikke statsstøtte. Forskningsrådet forutsetter at nødvendig regnskapsmessig skille mellom organisasjons økonomiske og ikke-økonomiske aktivitet er på plass.
• Utlysningen er meldt som støtteordning til EFTA Surveillance Authority (ESA) og har referanse GBER XX/2026/R&D&I. Om et foretak skal få dekket deler av sine prosjektkostnader som samarbeidspartner i prosjektet, må dette skje i henhold til Gruppeunntaksforordningens art. 25 (Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014). Se Gruppeunntaksforordningen i konsolidert versjon med endringer til og med juni 2023. I tillegg må de generelle vilkårene i forordningens kapittel I være oppfylt. Vilkår og begreper skal tolkes i tråd med korresponderende vilkår og begreper i støttereglene. Ved eventuell motstrid mellom utlysningen og statsstøttereglene, skal sistnevnte ha forrang. Av samme grunn kan også utlysningen bli justert.
• Støtte kan ikke gis til foretak som ikke har oppfylt krav om tilbakebetaling etter en forutgående beslutning fra ESA/EU-kommisjonen der støtten er erklært ulovlig og uforenlig med det indre marked. Støtte kan heller ikke gis til foretak i vanskeligheter i EØS-rettslig forstand.
• Forskningsrådets forutsetninger for tildeling og utbetaling av støtte er angitt i Generelle vilkår for FoU-prosjekter.

Søknaden skal opprettes og sendes inn via Forskningsrådets søknadssystem.

Vær oppmerksom på at dere kun kan sende inn søknaden én gang. Dersom dere sender inn søknaden og etterpå oppdager at den likevel må endres, må dere sende inn en ny søknad og gi oss beskjed om at den opprinnelige søknaden skal trekkes. Når dere skal sende inn den nye søknaden, må dere fylle ut hele søknadskjemaet på nytt.

Dere skal skrive søknaden på engelsk.

I søknaden skal dere ikke lenke til nettsider eller dokumenter. Eventuelle slike lenker vil ikke tas med i vurderingen av søknaden.

Forskningsrådet kan avvise søknader der prosjektansvarlig eller samarbeidspartner de siste to årene før innsendt søknad vesentlig har misligholdt sine forpliktelser i andre prosjekter med støtte fra Forskningsrådet.

Søknaden kan bli avvist dersom prosjektleder er felt i Felles redelighetsutvalg eller Granskningsutvalget de siste to årene før innsendt søknad.

Utlysningen finnes både på norsk og engelsk. Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende.

Forskningsrådet stiller krav om høy forskningsetisk standard i prosjektene vi finansierer. Dere skal gi en kort beskrivelse av hvordan etiske problemstillinger vil bli håndtert, for å vise panelet at dere har en hensiktsmessig plan for dette.

Ansvaret for at den forskningsetiske standarden følges, ligger hos den enkelte forsker og forskningsorganisasjon (jf. forskningsetisk lov). Panelets vurdering og Forskningsrådets vedtak om tildeling innebærer ingen forskningsetisk godkjenning.

For mer informasjon, se nettsiden Forskningsrådets forskningsetiske krav.

Dersom dere får tildelt midler til prosjektet, må dere være klar over følgende:

• Prosjektleder og prosjektansvarlig skal ha vurdert og håndtert hensynet til forskningssikkerhet i prosjektet. Forskningssikkerhet handler om risiko knyttet til uønsket overføring av kunnskap og teknologi, påvirkning på forskning og innovasjon eller brudd på forskningsetikk/-integritet hvor kunnskap og teknologi brukes til å underminere sentrale samfunnsverdier.
• Tilskuddsmottakere i forskningsorganisasjoner og offentlig sektor (prosjektansvarlige og samarbeidspartnere) ha handlingsplaner for likestilling (GEP) tilgjengelig på sine nettsider. Kravet gjelder ikke for privat næringsliv, interesseorganisasjoner eller frivillig sektor.
• Forskningsrådet stiller krav om full og umiddelbar åpen tilgang (open access) for vitenskapelige artikler, se Plan S - åpen tilgang til publikasjoner.
• For alle prosjekter som håndterer data, skal prosjektansvarlig utarbeide en datahåndteringsplan i forbindelse med revidert søknad. Her finner dere mer informasjon om krav til datahåndteringsplaner i prosjekter som får finansiering fra oss.
• For medisinske og helsefaglige studier som involverer mennesker, stiller Forskningsrådet særskilte krav og retningslinjer om prospektiv registrering av studier og offentliggjøring av resultater.

Styrene for forskningsmidlene for jordbruk og matindustri vedtar hvilke søknader som blir innvilget i desember 2026.