Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i maritim næring
Last ned utlysningen
Viktige datoer
Dette kan du gjøre nå
Bli kjent med det nye søknadsskjemaet
Her kan du lese om hvordan det nye søknadskjemaet er bygget opp og få forklaringer på begreper som blir brukt i skjemaet.
10. jun. 2026
Søknadsfrist
1. jan. 2027
Tidligste tillatte prosjektstart
1. jul. 2027
Seneste tillatte prosjektstart
Viktige datoer
Om utlysningen
Denne utlysningen er på nytt søknadssystem. Du finner mer informasjon om det nye systemet her.
Formål
Formålet med utlysningen er å fremme forskningssamarbeid mellom norske forskningsmiljøer og relevante samfunns- og næringsaktører for å utvikle ny kunnskap og bygge forskningskompetanse som er nødvendig for å møte viktige samfunnsutfordringer.
Prosjekter skal ha et bredt samarbeid mellom norsk maritim industri og forskningsmiljøer der kunnskapen som utvikles bidrar til reduserte utslipp, raskere grønn omstilling, bedre sikkerhet og styrking av verdiskaping og eksport i norsk maritim næring.
Tematiske eller faglige føringer
Maritim omfatter alle typer skip og fartøy, inkludert fartøy og maritim teknologi knyttet til andre havnæringer. Midlene skal gå til prosjekter med samarbeid mellom norsk maritim industri og forskningsmiljøer som bidrar til raskere grønn, trygg og sikker omstilling og styrking av verdiskaping og eksport i norsk maritim næring.
Utlysningen er åpen for alle de tre områdene:
- Digitalisering av maritim næring
- Grønn skipsfart
- Sikkerhet til havs
Områdene tar utgangspunkt i de prioriterte strategiområdene gitt i Maritim21-strategien. Områdene er utdypet i porteføljeplan og investeringsplan for Energi og transport. Digitalisering og Sikkerhet til havs kan omfatte kunstig intelligens, autonome systemer, overvåking og sikre digitale løsninger for skip og fartøy med relevans for både sivile og militære anvendelser (dual-use).
Avgrensninger
Når det gjelder logistikk og intermodal transport, kan dere kun søke om prosjekter der sjøtransport er en hoveddel.
Prioritering mellom søknader
Porteføljestyret vil tilstrebe en balansert prosjektportefølje som dekker bredden av de tre områdene Digitalisering av maritim næring, Grønn skipsfart og Sikkerhet til havs.
Vi vil prioritere prosjekter som
- har aktivt samarbeid med norske maritime bedrifter, og der det er disse bedriftene som oppfyller kravet om at minst to samarbeidspartnere utenfor forskningsorganisasjonene skal stå for minst 10 prosent av prosjektets kostnader.
- har problemstillinger som er viktige for større deler av næringen, og som krever at mange bedrifter langs verdikjeden og flere forskingsmiljøer arbeider sammen
- har doktorgradsutdanning (doktorgradsstipendiater finansiert gjennom prosjektet)
Innenfor området Grønn skipsfart vil vi prioritere prosjekter som bidrar direkte til reduksjon av utslipp av klimagasser fra skip gjennom nye drivstoff/energibærere, energieffektivisering eller andre tiltak. Søknader må beskrive og kvantifisere potensiell utslippsreduksjon som følge av implementering av resultatene fra prosjektet.
Innenfor Grønn skipsfart er en del av midlene satt av til prosjekter som er rettet mot satsingen Maritim Zero 2050, dvs. prosjekter som bidrar til nye, bedre og gjennomførbare nullutslippsløsninger for skip som opererer over lengre strekninger. Prosjektene skal få fram ny kunnskap og utvikle ny teknologi og/eller løsninger som egner seg for fartøysegmenter og seilingsdistanser som ikke allerede har tilgjengelige nullutslippsløsninger. Løsningene skal være industrielt skalerbare og skape grunnlag for bærekraftig vekst i eksporten.
Relaterte utlysninger
Hvem kan delta i prosjektet?
I tillegg til kravet vårt om hvem som kan være prosjektansvarlig, stiller vi krav til hvem som kan være samarbeidspartnere.
For alle deltakende organisasjoner gjelder følgende:
- En og samme aktør kan ikke ha to ulike roller i prosjektet. Det betyr at for eksempel en underleverandør ikke samtidig kan være prosjektansvarlig eller samarbeidspartner i prosjektet.
- Noen forskningsorganisasjoner, som for eksempel helseforetak, har i tillegg til forskningsvirksomheten oppgaver av mer forvaltnings- eller forretningsmessig karakter som gjør at de kan inngå i et prosjekt som representant for samfunns- eller næringsutfordringen. Det er viktig å merke seg at det ikke er mulig å opptre både som forskningsorganisasjon og som samarbeidspartner utenfor forskningssektoren i det samme prosjektet. Hvis de opptrer som forskningsorganisasjon vil de ikke telle med i beregningen av medvirkningskravet. Rollene må derfor tydelig fremgå i prosjektbeskrivelsen.
- Offentlige etater eller enheter kan regnes som forskjellige samarbeidspartnere i prosjektet selv om juridisk eier er den samme (samme organisasjonsnummer). Det forutsettes da at de bidrar med forskjellig brukerperspektiv. Dette må komme frem i prosjektbeskrivelsen.
Krav til prosjektansvarlig organisasjon
Prosjektansvarlig organisasjon må være en godkjent norsk forskningsorganisasjon. Dere finner oversikt over godkjente forskningsorganisasjoner her.
Forskningsorganisasjonen som står som prosjektansvarlig i søknadsskjemaet må ha godkjent at søknaden sendes inn.
Prosjektansvarlig organisasjon sender inn søknaden på vegne av alle samarbeidspartnere.
Krav til prosjektleder
Vi stiller ingen formelle krav til prosjektleders kompetanse, men prosjektleders faglige kompetanse og egnethet til å gjennomføre prosjektet vil bli vurdert av fagfeller.
Krav til samarbeidspartnere
I denne utlysningen stiller vi krav til samarbeid. Dere må ha minst to norske samarbeidspartnere (heretter kalt brukerpartnere) som ikke er forskningsorganisasjoner, og alle samarbeidspartnerne må ha egne kostnader i prosjektet. Brukerpartnerne må medvirke med kostnader som totalt tilsvarer minst 10,0 % av beløpet som dere søker oss om til prosjektet (heretter kalt medvirkningskravet). Medvirkningen kan bestå av personal‑ og indirekte kostnader (for eksempel timeinnsats) og/eller andre prosjektkostnader som er nødvendige for å gjennomføre prosjektet. Kostnadene skal føres i prosjektbudsjettet og være gjenfinnbare i brukerpartnernes regnskaper. Utstyr, datasett, ulønnet arbeid eller liknende som stilles til rådighet for prosjektet uten at det regnskapsføres, teller altså ikke som kostnader i prosjektet.
Det er mulig for samarbeidspartnere å fullfinansiere egne kostnader uten å søke om støtte fra oss. Slik egenfinansiering teller med i medvirkningskravet.
I tillegg gjelder følgende krav:
- Dere skal gjennomføre prosjektet i faktisk samarbeid. Les mer under Artikkel 25: Viktige definisjoner.
- Brukerpartnerne skal være samfunns- eller næringsaktører som bidrar med kompetanse og erfaring, og som sikrer at prosjektet og målsetningene i prosjektet treffer reelle utfordringer i samfunnet og/eller næringslivet.
- Universiteter, høyskoler og institutter som har som hovedoppgave å drive med forskning, kan ikke ha rollen som samfunns- eller næringsaktør.
- Enkeltpersonforetak kan være samarbeidspartner.
- Teknologioverføringskontorer (TTO‑er) og norskregistrerte utenlandske foretak (NUF) teller ikke som påkrevd samarbeidspartner.
- Søknaden skal være strategisk forankret hos alle samarbeidspartnerne.
- Prosjektansvarlig og samarbeidspartnere må være uavhengige av hverandre. Med dette menes at den ene ikke kan ha kontrollerende innflytelse over den andre. Dette gjelder både mellom prosjektansvarlig og samarbeidspartner, og mellom alle samarbeidspartnerne. På samme måte må også underleverandører og prosjektansvarlig/samarbeidspartnerne være uavhengige av hverandre. Med kontrollerende innflytelse mener vi majoritetseierskap eller andre konkrete rettslige eller faktiske forhold som medfører at den ene aktøren kan kontrollere den andre. Les mer om slike avhengighetsforhold her.
- Prosjektet bør ha en styringsgruppe eller referansegruppe hvor samarbeidspartnerne er representert.
- Prosjektet skal ikke være oppdragsforskning.
- Dere skal beskrive hvordan kompetansen som bygges opp i prosjektet kan komme til nytte for større brukergrupper.
Krav til FoU-leverandør
Dere skal ikke bruke FoU-leverandører i prosjektet.
Om samarbeid med utenlandske organisasjoner
Utenlandske organisasjoner tilsvarende norske forskningsorganisasjoner kan være med i prosjektet og motta støtte. Andre utenlandske organisasjoner kan være med i prosjektet, men de kan ikke motta støtte.
Om bruk av underleverandører
Prosjektansvarlig eller samarbeidspartnere kan engasjere underleverandører til å levere tjenester og bidra til å gjennomføre enkelte oppgaver i prosjektet. Underleverandører kan ikke gis rettigheter til prosjektresultater.
Organisasjoner som er underlagt regelverket for offentlige anskaffelser, må på vanlig måte gjennomføre valg av underleverandør i tråd med dette regelverket.
Hva kan dere søke om støtte til?
Dere kan søke om støtte til å dekke faktiske kostnader som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet. Prosjektansvarlig skal hente inn opplysninger om kostnader fra samarbeidspartnerne i prosjektet. Disse kostnadene skal legges inn i kostnadsplanen under den kostnadstypen de tilhører.
I søknaden skal dere bryte prosjektbudsjettet ned i følgende kostnadstyper:
- personal- og indirekte kostnader, som er kostnader knyttet til forskertid (inkludert stipendiatstillinger og prosjektleders stilling) ved forskningsorganisasjonene som deltar i prosjektet. For doktorgradsstipend er støtten begrenset oppad til tre årsverk. For postdoktorstipend er støtten begrenset til å vare i minimum tre år og i maksimum fire år. Se våre nettsider om postdoktorstipendiatstilling og doktorgradsstipendiatstilling.
- andre prosjektkostnader, som er kostnader til øvrig aktivitet som er nødvendig for å gjennomføre prosjektets FoU-aktiviteter. Eventuelle innkjøp fra underleverandører skal føres her. Alle kostnader du fører som andre prosjektkostnader skal spesifiseres i søknaden.
- utstyr, som er kostnader som omfatter drifts- og avskrivningskostnader for vitenskapelig utstyr og forskningsinfrastruktur som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet.
Dere skal ikke bruke kostnadstypen innkjøp av FoU-tjenester.
Dere kan kun søke om støtte til forskningsaktiviteter som kan karakteriseres som grunnforskning eller industriell forskning (for sektorer uten næringsliv kan industriell forskning forstås som anvendt forskning). Utlysningen gir ikke støtte til eksperimentell utvikling, driftsaktiviteter eller tiltak for kommersialisering, markedsføring eller annen utnyttelse av forskningsresultater.
Dere finner mer informasjon om hvordan dere setter opp budsjett på nettsiden vår Sett opp arbeidspakker og budsjett i nytt søknadssystem.
Utenlandske organisasjoner tilsvarende norske forskningsorganisasjoner kan motta støtte. Se Budsjettering av kostnader for utenlandske samarbeidspartnere.
Kostnader hos norske samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner
Bedrifter
Bedrifter som skal være samarbeidspartnere må være registrert i det norske foretaksregisteret og ha økonomisk aktivitet i Norge. Med økonomisk aktivitet mener vi å tilby varer eller tjenester i et marked. Dette innebærer at samarbeidspartneren enten må være en privat bedrift, eller et offentlig foretak som driver virksomhet av industriell eller forretningsmessig karakter. De samarbeidspartnerne som får dekket deler av sine prosjektkostnader gjennom vår støtte, blir mottakere av statsstøtte. Statsstøtteregelverket setter begrensninger for slik finansiering. Disse begrensningene er avhengige av foretakets størrelse samt hvilken type forskning som utføres. Merk likevel at vi i denne utlysningen bare gir støtte som tilsvarer støttegraden for industriell forskning, selv om bedriften(e) er involvert i grunnforskning i prosjektet.
Dersom søknaden blir innstilt til tildeling, vil vi be om mer informasjon for å sikre at vår finansiering er i tråd med regelverket.
Offentlige aktører
Offentlige aktører ut over dem som er nevnt i avsnittet over, er ikke omfattet av statsstøtteregelverket. Det betyr at vi kan dekke inntil 100% av kostnadene deres.
Frivillig sektor
Frivillige aktører som ikke faller inn under definisjonen av økonomisk aktivitet er ikke omfattet av statsstøtteregelverket, og kan få dekket opptil 100 % av kostnadene sine.
Utenlandske samarbeidspartnere
Vi kan ikke dekke kostnader hos utenlandske samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner. Disse kostnadene skal derfor holdes utenfor budsjettabellene. Aktivitetene de skal utføre og kostnadene ved dem, skal dere likevel omtale i søknaden.
Omfanget av støtten
Vi kan gi støtte på 4 – 20 millioner kroner per prosjekt i denne utlysningen.
Forutsetninger for tildeling av støtte
Støtten til forskningsorganisasjonene går til deres ikke-økonomiske aktivitet i form av uavhengig forskning. Den utgjør dermed ikke statsstøtte. Forskningsrådet forutsetter at nødvendig regnskapsmessig skille mellom organisasjons økonomiske og ikke-økonomiske aktivitet er på plass.
Utlysningen er meldt som støtteordning til EFTA Surveillance Authority (ESA) og har referanse GBER XX/202X/R&D&I. Om et foretak skal få dekket deler av sine prosjektkostnader som samarbeidspartner i prosjektet, må dette skje i henhold til Gruppeunntaksforordningens art. 25 (Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014). Se Gruppeunntaksforordningen i konsolidert versjon med endringer til og med juni 2023. I tillegg må de generelle vilkårene i forordningens kapittel I være oppfylt. Vilkår og begreper skal tolkes i tråd med korresponderende vilkår og begreper i støttereglene. Ved eventuell motstrid mellom utlysningen og statsstøttereglene, skal sistnevnte ha forrang. Av samme grunn kan også utlysningen bli justert.
Støtte kan ikke gis til foretak som ikke har oppfylt krav om tilbakebetaling etter en forutgående beslutning fra ESA/EU-kommisjonsbeslutning der støtten er erklært ulovlig og uforenlig med det indre marked. Støtte kan heller ikke gis til foretak i vanskeligheter i EØS-rettslig forstand.
Forskningsrådets forutsetninger for tildeling og utbetaling av støtte er angitt i Generelle vilkår for FoU-prosjekter.
Praktiske opplysninger
Søknaden skal opprettes og sendes inn via Forskningsrådets søknadssystem.
Vær oppmerksom på at dere kun kan sende inn søknaden én gang. Dersom dere sender inn søknaden og etterpå oppdager at den likevel må endres, må dere sende inn en ny søknad og gi oss beskjed om at den opprinnelige søknaden skal trekkes. Når dere skal sende inn den nye søknaden, må dere fylle ut hele søknadskjemaet på nytt.
Dere skal skrive søknaden på engelsk.
Dere skal ikke lenke til nettsider i søknaden. Eventuelle lenker vil ikke tas med i vurderingen av søknaden.
Forskningsrådet kan avvise søknader der prosjektansvarlig eller samarbeidspartner de siste to årene før innsendt søknad vesentlig har misligholdt sine forpliktelser i andre prosjekter med støtte fra Forskningsrådet.
Søknaden kan bli avvist dersom prosjektleder er felt i Felles redelighetsutvalg eller Granskningsutvalget de siste to årene før innsendt søknad.
Utlysningen finnes både på norsk og engelsk. Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende.
Etikk
Forskningsrådet stiller krav om høy forskningsetisk standard i prosjektene vi finansierer. Dere skal gi en kort beskrivelse av hvordan etiske problemstillinger vil bli håndtert, for å vise panelet at dere har en hensiktsmessig plan for dette.
Ansvaret for at den forskningsetiske standarden følges, ligger hos den enkelte forsker og forskningsorganisasjon (jf. forskningsetisk lov). Panelets vurdering og Forskningsrådets vedtak om tildeling innebærer ingen forskningsetisk godkjenning.
For mer informasjon, se nettsiden Forskningsrådets forskningsetiske krav.
Dersom dere får tildelt støtte
Dersom dere får innvilget søknaden, må dere være klar over følgende:
- Prosjektleder og prosjektansvarlig skal ha vurdert og håndtert hensynet til forskningssikkerhet i prosjektet. Forskningssikkerhet handler om risiko knyttet til uønsket overføring av kunnskap og teknologi, påvirkning på forskning og innovasjon eller brudd på forskningsetikk/-integritet hvor kunnskap og teknologi brukes til å underminere sentrale samfunnsverdier.
- Tilskuddsmottakere i forskningsorganisasjoner og offentlig sektor (prosjektansvarlige og samarbeidspartnere) ha handlingsplaner for likestilling (GEP) tilgjengelig på sine nettsider. Kravet gjelder ikke for privat næringsliv, interesseorganisasjoner eller frivillig sektor.
- Forskningsrådet stiller krav om full og umiddelbar åpen tilgang (open access) for vitenskapelige artikler, se Plan S - åpen tilgang til publikasjoner.
- For alle prosjekter som håndterer data, skal prosjektansvarlig utarbeide en datahåndteringsplan i forbindelse med revidert søknad. Her finner dere mer informasjon om krav til datahåndteringsplaner i prosjekter som får finansiering fra oss.
- For medisinske og helsefaglige studier som involverer mennesker, stiller Forskningsrådet særskilte krav og retningslinjer om prospektiv registrering av studier og offentliggjøring av resultater.
Vurdering
Panelet vurderer søknaden i lys av formålet med utlysningen og etter disse kriteriene:
Kvalitet
- I hvilken grad målene er tydelige og relevante for utlysningens formål.
- I hvilken grad prosjektet er ambisiøst og vil utfordre «state of the art».
- I hvilken grad de tverrfaglige tilnærmingene er tilfredsstillende ivaretatt.
- I hvilken grad kjønnsperspektiver i forskning og/eller innovasjon er tilfredsstillende ivaretatt.
- I hvilken grad etiske problemstillinger er tilfredsstillende ivaretatt.
- I hvilken grad den teoretiske tilnærmingen, forskningsdesignet og metodevalget er troverdig og velegnet.
Effekter
- I hvilken grad de forventede effektene bygger opp under utlysningens formål.
- I hvilken grad det er sannsynlig at resultatene fra prosjektet vil gi store og viktige bidrag.
- I hvilken grad de planlagte resultatene bidrar til å nå FNs bærekraftsmål.
- I hvilken grad planene for å oppnå de beskrevne effektene er troverdige.
- I hvilken grad planene og tiltakene for formidling og utnyttelse av resultatene er egnet til å maksimere de forventede effektene.
- I hvilken grad riktig praksis for åpen forskning er integrert, inkludert deling og forvaltning av forskningsresultater.
- Hvis relevant, i hvilken grad planene for samarbeid med interessenter, inkludert innbyggere, sluttbrukere og samfunnet for øvrig, er velegnet.
Gjennomføring
- I hvilken grad prosjektdeltakerne til sammen har den nødvendige kompetansen.
- I hvilken grad prosjektlederen har relevant kompetanse og erfaring.
- I hvilken grad oppgavene er fordelt på en måte som sikrer at alle prosjektdeltakere har en tydelig rolle og tilstrekkelig med ressurser til å fylle denne rollen.
- I hvilken grad planen for gjennomføring av arbeidet er tydelig og realistisk med definerte milepæler, arbeidspakker og leveranser.
- I hvilken grad ledelse og styring er organisert på en egnet måte.
- I hvilken grad prosjektet er strategisk forankret hos prosjektansvarlig og samarbeidspartnere.
Behandlingsprosedyre
Søknader som ikke tilfredsstiller de formelle kravene eller ikke møter utlysningens formål, vil bli avvist. Søknader som faller utenfor avgrensningene i utlysningene vil bli avslått uten videre vurdering.
Søknadene som oppfyller de formelle kravene og er innenfor utlysningens formål og avgrensninger, blir sendt til vurdering hos et panel med minst tre panelmedlemmer. Panelmedlemmene gjør sine individuelle vurderinger av søknaden og gir karakter per kriterium. Etter at de har skrevet de individuelle vurderingene møtes panelet til diskusjon, slik at søknaden får en felles panelvurdering. I møtet blir panelet enige om en felles panelvurdering med karakterer og skriftlige vurderinger for hvert av kriteriene.
Karakterskalaen går fra 0 til 5, hvor 5 er best. Du finner mer informasjon om på vår informasjonsside om Vurderingskriterier og karakterskala.
Karaktergrenser
- Vi anser søknader med gjennomsnittskarakter ≥3,0, og ingen delkarakter ≤2, som støtteverdige og vil behandle disse videre.
- Alle andre søknader blir avslått.
Vurdering av om søknaden tilfredsstiller utlysningens faglige, tematiske og/eller strukturelle føringer
Administrasjonen vurderer i hvilken grad søknaden tilfredsstiller kravene og de tematiske, faglige og/ eller strukturelle føringene som er beskrevet i utlysningen.
Porteføljevurdering og vedtak i porteføljestyret
Administrasjonen lager en innstilling til porteføljestyret. Søknader kan innstilles til tildeling eller avslag.
Det er porteføljestyret som fatter vedtak om tildeling eller avslag. Vedtaket er basert på en porteføljevurdering der hensikten er å finne de søknadene som samlet sett best møter utlysningens formål, føringer og prioriteringer.
Tilbakemelding på søknaden
Dere får tilbakemelding i form av et vedtaksbrev. Dette inkluderer skriftlige vurderinger og karakterer per kriterium og en skriftlig begrunnelse for vedtaket.
Forventet svar på søknaden
Porteføljestyret forventes å vedta hvilke søknader som blir innvilget i desember 2026.
Meldinger ved utskriftstidspunkt 28. april 2026, kl. 20.06 CEST
Viktig varsel
Til utlysingane med søknadsfrist 29. april kl. 13.00 betener vi vakttelefonen +47 22 03 70 00 måndag 27. april og tysdag 28. april kl. 08.00–15.45 og onsdag 29. april kl. 08.00–13.00.