Samarbeidsprosjekt for et mer datadrevet forsvar

Formålet med utlysningen er å fremme forskningssamarbeid mellom norske forskningsorganisasjoner, forsvarssektoren og samfunns- og næringsaktører for å utvikle ny kunnskap og bygge forskningskompetanse for et datadrevet forsvar.

Forskningen skal bidra til å løse problemstillinger innenfor ett eller flere ledd i en verdikjede; fra datainnsamling, dataprosessering, informasjonsflyt, og fram til en anvendelse i Forsvaret.

Forskningsutfordringene kan knyttes til bl.a. datakvalitet og -deling, modellering, autorisasjon og tilgangsproblematikk, informasjonsflyt og problemstillinger knyttet til utvikling av nye/forbedrede anvendelser (tjenester/applikasjoner) for et datadrevet forsvar. Menneskelige, organisatoriske og juridiske aspekter skal kunne integreres i forskningen.

Anvendelser kan være f.eks. sky-tjenester, beslutningsstøttesystemer for drifts- eller operasjonsoppgaver, inkludert simuleringer, digitale tvillinger og KI-applikasjoner. Forbedringer kan være hvordan gjøre systemene mer robuste og motstandsdyktige ved uventede hendelser, og at brukerne får tilstrekkelig og relevant informasjon.

Prosjektene skal tilrettelegge for at forskningsresultater skal kunne utvikles til nye produkter, prosesser og/eller tjenester for anvendelse i Forsvaret.

Det er ønskelig at søknadene har en plan for hvordan prosjektet kan bidra til kvalifisering til prosjekter i regi av EU eller NATO.

Prosjektene skal utføres i tråd med retningslinjer for ansvarlig forskning og innovasjon. Denne tilnærmingen oppfordrer til å bygge inn metoder og prosesser for å vurdere fire viktige dimensjoner knytte til forsking og innovasjon: Se fremover, invitér med, tenk gjennom og jobb sammen. Se mer om hvordan dette kan gjøres på veiledningssiden

Søkere som inkluderer doktorgrads- og/eller postdoktorstipendiater i søknaden må redegjøre for hvordan de vil bidra til utdanning av kandidater som senere kan inneha stillinger som krever sikkerhetsklarering.

Prosjektene som finansieres skal samlet:

• dekke en bredde av anvendelsesområder og teknologiområder
• ha en vesentlig innsats på deler av verdikjeden med særlig behov for forskningssamarbeid mellom sivil og militær sektor
• ha minst 4 doktorgrads- og/eller postdoktorstipendiater, der minst 2 skal være planlagt å kunne sikkerhetsklareres til Hemmelig
• involvere aktører fra næringsliv og offentlig sektor som ikke per nå regnes som del av forsvarsindustrien
• inneholde tverrfaglig forskning der menneskelige, organisatoriske og juridiske aspekter er sentrale.
• ha arbeidspakker ledet av bedrifter, offentlig- eller frivillig sektor

Vi vil prioritere søknader hvor minst én av arbeidspakkene ledes av en representant fra en av brukerpartnerne. Les mer om dette under avsnittet om Krav til samarbeidspartnere

Søknadene rangeres etter gjennomsnittskarakter dersom flere søknader oppfyller samme prioritering

• Obligatorisk skisse for senter for forsvarsevne, sikkerhet og beredskap
• Senter for forsvarsevne, sikkerhet og beredskap
• Arrangemnetstøtte

Regjeringens to viktigste FoU-prioriteringer for forsvarssektoren er: 1) Norge skal lede og delta i multidomeneoperasjoner og være fremst blant allierte på situasjonsforståelse i nord, og 2) Norge skal utvikle fremtidige operative evner gjennom teknologisk fornyelse. Et mer datadrevet forsvar vil bidra til den digitale transformasjonen som kreves for å nå disse målsettingene. Den nasjonale forskningsinnsatsen må ses i sammenheng med EUs rammeprogrammer på militær og sivil side, samt prioriterte aktiviteter i rammen av NATO.

Definisjoner:

Forsvarssektoren, en vanlig brukt betegnelse på den delen av statsforvaltningen som arbeider med landets militære forsvar. Forsvarssektoren ledes av forsvarsministeren gjennom Forsvarsdepartementet og består dertil av seks underlagte etater: Forsvaret, Forsvarsmateriell (FMA), Forsvarsbygg (FB), Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Statens graderte plattformtjenester og Forsvarshistorisk museum. (Børresen, Jacob: Forsvarssektoren i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 25. mars 2026 fra https://snl.no/Forsvarssektoren)

Forsvarsindustrien - bedrifter som utvikler, produserer og støtter materiell og tjenester tilpasset militære formål. Leverandører av flerbruksteknologi og -produkter regnes også som forsvarsindustri når leveransene inngår i produkter eller systemløsninger utviklet for militære formål. Dette omfatter virksomheter som leverer direkte til Forsvaret i Norge eller andre land, eller som er underleverandører til slike leveranser. (Forsvarsdepartementet, 2021)

Prosjektansvarlig organisasjon må være en godkjent norsk forskningsorganisasjon. Dere finner oversikt over godkjente forskningsorganisasjoner her.

Forskningsorganisasjonen som står som prosjektansvarlig i søknadsskjemaet må ha godkjent at søknaden sendes inn.

Dersom søknaden er et samarbeid mellom flere organisasjoner, sender den prosjektansvarlige organisasjonen inn søknaden på vegne av alle samarbeidspartnere.

Vi stiller ingen formelle krav til prosjektleders kompetanse, men prosjektleders faglige kompetanse og egnethet til å gjennomføre prosjektet vil bli vurdert av fagfeller.

I denne utlysningen stiller vi krav til samarbeid.

I alle prosjekter skal følgende samarbeide:

• minimum en sivil forskningsorganisasjon,
• minimum en aktør fra forsvarssektoren,
• minimum to samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner.
• Dere må ha minst to norske partnere som ikke er forskningsorganisasjoner (brukerpartnere), og alle partnerne må ha egne kostnader i prosjektet.
• Brukerpartnerne må medvirke med kostnader som totalt tilsvarer minst 10,0 % av beløpet som dere søker oss om til prosjektet.

Forsvaret skal ha en rolle i prosjektet, som kan være samarbeidspartner og/eller f.eks. deltaker i styringsgruppe, referansegruppe, eller annen rolle som sikrer at forskningen har relevans for Forsvaret.

Medvirkningen kan bestå av personal‑ og indirekte kostnader (for eksempel timeinnsats) og/eller andre prosjektkostnader som er nødvendige for å gjennomføre prosjektet. Kostnadene skal føres i prosjektbudsjettet og være gjenfinnbare i samarbeidspartnernes regnskap. Det er mulig for samarbeidspartnere å fullfinansiere egne kostnader uten å søke om støtte fra oss. Slik egenfinansiering teller med i medvirkningskravet.

I tillegg gjelder følgende krav:

• Dere skal gjennomføre prosjektet i faktisk samarbeid. Les mer under Artikkel 25: Viktige definisjoner.
• Brukerpartnerne skal være samfunns- eller næringsaktører som bidrar med kompetanse og erfaring, og som sikrer at prosjektet og målsetningene i prosjektet treffer reelle utfordringer i samfunnet og/eller næringslivet.
• Universiteter, høyskoler og institutter som har som hovedoppgave å drive med forskning, kan ikke ha rollen som samfunns- eller næringsaktør.
• Enkeltpersonforetak kan være samarbeidspartner.
• Teknologioverføringskontorer (TTO‑er) og norskregistrerte utenlandske foretak (NUF) teller ikke som påkrevd samarbeidspartner.
• Søknaden skal være strategisk forankret hos alle samarbeidspartnerne.
• Prosjektansvarlig og samarbeidspartnere må være uavhengige av hverandre. Med dette menes at den ene ikke kan ha kontrollerende innflytelse over den andre. Dette gjelder både mellom prosjektansvarlig og samarbeidspartner, og mellom alle samarbeidspartnerne. På samme måte må også underleverandører og prosjektansvarlig/samarbeidspartnerne være uavhengige av hverandre. Med kontrollerende innflytelse mener vi majoritetseierskap eller andre konkrete rettslige eller faktiske forhold som medfører at den ene aktøren kan kontrollere den andre. Les mer om slike avhengighetsforhold her.
• Prosjektet bør ha en styringsgruppe eller referansegruppe hvor samarbeidspartnerne er representert.
• Prosjektet skal ikke være oppdragsforskning.
• Dere skal beskrive hvordan kompetansen som bygges opp i prosjektet kan komme til nytte for større brukergrupper.

Dere skal ikke bruke FoU-leverandører i prosjektet.

Utenlandske organisasjoner tilsvarende norske forskningsorganisasjoner kan være med i prosjektet og motta støtte. Andre utenlandske organisasjoner kan være med i prosjektet, men de kan ikke motta støtte.

Les om samarbeid med organisasjoner i utlandet.

Prosjektansvarlig eller samarbeidspartnere kan engasjere underleverandører til å levere tjenester og bidra til å gjennomføre enkelte oppgaver i prosjektet. Underleverandører kan ikke gis rettigheter til prosjektresultater.

Organisasjoner som er underlagt regelverket for offentlige anskaffelser, må på vanlig måte gjennomføre valg av underleverandør i tråd med dette regelverket.

Les med om bruk av underleverandører.

Dersom doktorgrads- og postdoktorstipendiater inngår i prosjektet og det foreligger konkrete planer om utenlandsopphold for disse, kan dette inngå i søknaden. Vi har også en egen utlysning for støtte til utenlandsopphold for doktorgrads- og postdoktorstipendiater. Her kan prosjektleder søke om støtte til utenlandsopphold for stipendiater som inngår i prosjektet, i løpet av prosjektperioden.

Dersom dere har konkrete planer for gjesteforskeropphold eller utenlandsopphold for forskere i prosjektet, kan dette inngå i søknaden. Reglene for slike opphold og informasjon om satser finner dere på siden om arbeidspakker og budsjett under avsnittet Andre prosjektkostnader.

Vi kan gi støtte på 8 - 16 millioner kroner per prosjekt i denne utlysningen.

Følgende forutsetninger gjelder for tildeling av støtte:

• Støtten til forskningsorganisasjonene går til deres ikke-økonomiske aktivitet i form av uavhengig forskning. Den utgjør dermed ikke statsstøtte. Forskningsrådet forutsetter at nødvendig regnskapsmessig skille mellom organisasjons økonomiske og ikke-økonomiske aktivitet er på plass.
• Utlysningen er meldt som støtteordning til EFTA Surveillance Authority (ESA) og har referanse GBER XX/2026/R&D&I. Om et foretak skal få dekket deler av sine prosjektkostnader som samarbeidspartner i prosjektet, må dette skje i henhold til Gruppeunntaksforordningens art. 25 (Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014). Se Gruppeunntaksforordningen i konsolidert versjon med endringer til og med juni 2023. I tillegg må de generelle vilkårene i forordningens kapittel I være oppfylt. Vilkår og begreper skal tolkes i tråd med korresponderende vilkår og begreper i støttereglene. Ved eventuell motstrid mellom utlysningen og statsstøttereglene, skal sistnevnte ha forrang. Av samme grunn kan også utlysningen bli justert.
• Støtte kan ikke gis til foretak som ikke har oppfylt krav om tilbakebetaling etter en forutgående beslutning fra ESA/EU-kommisjonsbeslutning der støtten er erklært ulovlig og uforenlig med det indre marked. Støtte kan heller ikke gis til foretak i vanskeligheter i EØS-rettslig forstand.
• Forskningsrådets forutsetninger for tildeling og utbetaling av støtte er angitt i Generelle vilkår for FoU-prosjekter.

Forskningsrådet stiller krav om høy forskningsetisk standard i prosjektene vi finansierer. Dere skal gi en kort beskrivelse av hvordan etiske problemstillinger vil bli håndtert, for å vise panelet at dere har en hensiktsmessig plan for dette.

Ansvaret for at den forskningsetiske standarden følges, ligger hos den enkelte forsker og forskningsorganisasjon (jf. forskningsetisk lov). Panelets vurdering og Forskningsrådets vedtak om tildeling innebærer ingen forskningsetisk godkjenning.

For mer informasjon, se nettsiden Forskningsrådets forskningsetiske krav.

Dersom dere får innvilget søknaden, må dere være klar over følgende:

• Prosjektleder og prosjektansvarlig skal ha vurdert og håndtert hensynet til forskningssikkerhet i prosjektet. Forskningssikkerhet handler om risiko knyttet til uønsket overføring av kunnskap og teknologi, påvirkning på forskning og innovasjon eller brudd på forskningsetikk/-integritet hvor kunnskap og teknologi brukes til å underminere sentrale samfunnsverdier.
• Tilskuddsmottakere i forskningsorganisasjoner og offentlig sektor (prosjektansvarlige og samarbeidspartnere) ha handlingsplaner for likestilling (GEP) tilgjengelig på sine nettsider. Kravet gjelder ikke for privat næringsliv, interesseorganisasjoner eller frivillig sektor.
• Forskningsrådet stiller krav om full og umiddelbar åpen tilgang (open access) for vitenskapelige artikler, se Plan S - åpen tilgang til publikasjoner.
• For alle prosjekter som håndterer data, skal prosjektansvarlig utarbeide en datahåndteringsplan i forbindelse med revidert søknad. Her finner dere mer informasjon om krav til datahåndteringsplaner i prosjekter som får finansiering fra oss.
• For medisinske og helsefaglige studier som involverer mennesker, stiller Forskningsrådet særskilte krav og retningslinjer om prospektiv registrering av studier og offentliggjøring av resultater.

Søker kan forvente svar på søknaden medio desember 2026